|
Postrøveriet i
Drangsdalen
Han ble dømt til døden, men gikk fri. Det
handler om et postrøveri i 1824.
Denne historien tar oss til Lund kommune, som ligger i Rogaland fylke,
langt sør. Drangsdalen ble åstedet eller ”the scene of the
crime”. Det er en smal og uframkommelig dal på vestsiden av det store
Hovsvannet,
Drangsdalen ligger mellom Moi og Heskestad.
Den 1. mai 1824 kom bonden Gunder Ommundsen og postbonden Mathias Eide
gående sammen med posthesten gjennom den uframkommelige Drangsdalen i
Lund kommune. Over hesteryggen hang postvesken og den inneholdt mye
penger. Karene gikk og småpratet om løst og fast. Lite visste
postbonden Mathias at karen som hadde slått følge med ham gjennom
Drangsdalen hadde skumle planer. Planen var at han ville dytte
postmannen utfor ura og stikke av med postvesken.
Litt om Gunders bakgrunn
Postrøveren Gunder Ommundsen Flatestøl ble født på gården Førland i
Heskestad i 1794 av foreldre Ommund Gundersen og Tora
Eivindsdatter Tagholt. Han ble hjemmedøpt den 28. mai 1794 og hadde
fire søsken. Gunder ble konfirmert 15 år gammel og kalte seg Gunder
Ommundsen Flatestøl. Da hadde familien flyttet til Flatestøl i Lund
kommune, hvor faren til Gunder var leilending. Gunder giftet seg i 1821
med Inger Pedersdatter Lagestrand, og fikk overta gården etter
svigerfaren. Inger og Gunder fikk to barn, en jente og en gutt. Gunder
hadde store økonomiske problemer, og fant ut en natt han lå våken at
løsningen på det hele ville være å rane postmannen. En vårdag i 1823
gikk han opp i heia, og ventet på at postmannen skulle komme. Etter en
stund gikk han ned fra heia. Motet sviktet.
1. mai 1824
Natt til 1. mai bestemte Gunder seg for å gjøre et nytt forsøk på å
rane postmann Mathias. Klokken halv tre om morgenen stod han opp,
og sa til kona at han skulle ta seg en tur til Eik. Gunder rodde over
Hovsvannet til et sted som heter Hove, og gikk over heia til
Drangsdalen. Vel framme la han seg til å sove et stykke ovenfor
Postveien i påvente av postmannen Mathias. Gunder visste at postmannen
var på vei med posten fra Eie til Moi. Litt over klokka 12
neste formiddag kom postbonden Mathias leiende med hesten. Postvesken
hang over ryggen på hesten. Mathias gikk ved siden av hesten, slik
at den fikk hvile i de tunge bakkene. Gunder kjente Mathias fra
før og tok følge med ham. De gikk og småpratet sammen, inntil Gunder så
et passende sted hvor han kunne kaste postmannen utenfor ned i en stygg
ur. Stedet het Lyngnesodden.
Gunder puffet Mathis utenfor ura. Det kom ingen lyder fra ura, så
Gunder var sikker på at Mathias var drept, hittil hadde alt godt som
planlagt tenkte han. Gunder tok postvesken og stakk av gårde, han
stanset etter noen minutter og skar opp vesken og tok ut enn stor sum
penger. Det var også en stor pose med brev i postvesken, disse
undersøkte han på leit etter penger. Brevene ble begravd i litt mose,
og pengene ble stukket i lommen. På vei hjemover gikk han forbi ura
hvor Mathias lå, uten å stanse. Senere på hjemveien traff han to karer
som han skyldte penger, Gunder hadde kjøpt en ku av den ene uten å ha
betalt for den.
Gunder kom hjem til Lagestrand klokka 5 samme dag. Noen timer etter kom
lensmannen på dør og arresterte Gunder.
Hva hadde skjedd med
postmannen
Den stakkars postmannen Mathias ble funnet senere på kvelden av en
drengen Tønnes Svendsen, han var 23 år gammel og dreng på gården Moi.
Tønnes hadde med seg en kar som var dreng på en annen gård, og de to
var ute på Hovsvannet i en båt. Tønnes hadde vært på Heskestad i et
ærend for sin husbond. Disse to guttene hørte rop fra ura overfor
Hovsvannet. Guttene rodde inntil land og gikk i retning av ropene. De
fant den forslåtte postmannen i en ur ovenfor vannet, ca. 30 skritt
nedenfor Postveien i en bratt ur med mye stein og trær. Hele ansiktet
til Mathias var tilsmurt med blod, og han kunne ikke gå. Tønnes og
drengen måtte bære Mathias ned i den lille robåten og legge ham flatt i
bunnen. Mathias ble så rodd ned til Osen og herfra kjørt på til Moi på
en slede. Han var ved bevisshet og kunne fortelle hva som hadde
skjedd, og at Gunder var røveren. Mathias ble innkvartert hos
gjestgiver Andreas Dahl som hadde legekunnskaper. Han undersøkte den forslåtte postmannen, og fant ut at Mathias var
sterkt forslått men ingen bein var brukket. Mathias ble pleid hos
gjestgiver Andreas i tre dager.
Lensmann Salvesen kommer
til Lagestrand
Til alt hell traff guttene på lensmannen på vei ned til Moi. Han var
ute på tokt med flere andre karer.
Gunder fikk seg en stor overraskelse da lensmannen trådde inn i tunet
seint på kvelden for å arrestere ham, og han som trodde at postmannen
var død! Men Gunder bedyret sin uskyld, og ingen penger ble funnet på
gården den kvelden. Lensmannen satte Gunder i arrest kl. 22.30 samme
kveld uten å ha funnet pengene. Tidlig neste morgen sendte lensmannen folk opp i uren for å lete etter
postsekken. De nedgravde brevene fant de ikke før mandagen. Postsekken
ble funnet søndagen, skåret opp på langs og selvsagt tom.
Posthesten ble funnet ved gården Drange søndag morgen. Der gikk den og
gresset og nøt livet i frihet.
Pengene ble funnet søndag morgen av den sjokkerte kona til Gunder, han
hadde lagt pengene under hatten som lå i gangen. Ingen kom på å kikke
under hatten til Gunder. Kona til Gunder, Inger, fikk tak i Lars
Johannes Eeg som var gift med hennes søster. Hun bad ham om å gå til
Moi og levere pengene til lensmann Salvesen. Disse to var de eneste som
var igjen på gården denne søndagsformiddagen, resten av huslyden var i
kirken. Svoger Lars Johannes ville ikke ta ansvaret for alle pengene og
ville vente til de andre kom hjem fra kirken før han gikk til
lensmannen. Han fikk med seg Gunders bror, Torkel Ommundsen på 24 år.
Disse karene tok turen til lensmannen, og der ble pengene talt opp.
Summen på 702 spesidaler var en stor sum.
Gunders videre skjebne
Gunder tilstod ikke sin forbrytelse før han fikk snakke med presten
Haugseng. Presten skrev følgende etter sitt møte med Gunder:
”Den for Postrøveri arresterede Gunder Ommundsen Lagestrand af Lunde
sogn, er født i Heskestad Annex Sogn og døpt sammestundes anno April
1792 28de, anno 1807 er han confirmert. Hvad Gunder Ommundsen
Lagestrand angaar, da saavidt mig bekjent har han alltid før sin
begaaende Misgjerning, vist sig som et sædeligt og skikkelig Menneske.
Jeg har kjendt ham næsten fra Begyndelsen af min Ankomst og han forekom
mig alltid som en Mand der stræbte at opfylde sine Pligter. Jeg var den
første for hvem han tilstod denne sin Forbrydelse hvorfor han nu er
tiltalt, og fandt da hos ham en, efter det udvortes at dømme Pres
hjertelig Anger over sin Brøde. I hans Arrest har jeg besøgt ham, og
stedse erkjendte han sin Gjernings Afskyelighed og hans giveste Ønske
er at Gud og hans Konge vilde være ham naadig."
Lund Prestegaard 13. Mai 1824- Hausmann Sognepræst.
Forhør den 6. mai
Forhørene i forkant av rettssaken mot Gunder ble påbegynt allerede den
6. mai, dette foregikk på lensmannsgården på Moi.
Følgende vitner var innkalt :
Tønnes Svendsen, dreng.
Skule Vilassen, postfører fra Sira og vestover til Eide i Heskestad.
Jod Trondesen, dreng.
Inger Pedersdatter Lagestrand, Gunders kone.
Guri Pedersdatter, Gunders svigerinne.
Jørgen Lagestrand, svigerfar til Gunder.
Svend Kjørmoe.
Karl Eeg.
Torkild Ommundsen Flatestøl, Gunders bror.
Christian Kjørmoe.
Jens Haugland.
Andreas Dahl, gjestgiver og kremmer.
Rolf Moi.
Lars Svendsen Moi.
Bjørn Svendsen Lillehøy, postmann.
Lars Larsen Moi, dreng.
Brynild Ommundsen Osen.
Mathias Johnsen Eie, den forslåtte postmann, møtte ikke på
lensmanngården. Forhøret av ham ble tatt den 5. mai, altså dagen før.
Salve Sigbjørnsen, lensmann.
Rettssaken mot Gunder
Ommundsen Lagestrand
Justissaken mot Gunder ble behandlet i en Extrarett på lensmannsgården
på Moi, torsdag den 29. juni 1824. Alle vitnene som hadde gitt forklaring møtte.
Spørsmaale i Justissagen mod Gunder Ommundsen Lagestrand.
1. Kjender Vitnet tiltalte Gunder Ommundsen Lagestrand?
2. Hvorledes var hans Opdragelse, og hvorledes hans derefter Vandel?
3. Af hvilken Beskaffenhed er Tiltaltes Formue Forfatning?
4. Vides det om Tiltalte har gjort sig skyldig i nogen anden
Forbrydelse?
5. Er det vitnet bekjent at Tiltalte bestandig har nyt Fornuftens fulde
Brug og har aldrig erfaret eller hørt at Tiltalte i større eller mindre
Grad har vist Endfoldighed eller Toskeskab?
6. Til hvilket Brug skulde Pengene anvendes?
7. Er det Sted hvor Posten blev røvet og hvor Postbonden blev kastet af
i en saadan Beskaffenhed at Postbondens Liv eller Lemmer kan med
Sikkerhed antages at have været i fare?
8. Hvorfor bekjendte ikke Tiltalte strax Forbrydelsen, men først efter
at have talt med Pastor Hausmann?
Beskrivelse av arrestanten:
Arrestanten var iført blaae Buxer og ditto Trøie med blanke Knapper i,
Strømper og Skoe og stribete Stoffes Vest. Hans Signalement er Høi af
Vext , middelmaadig af Lemmer, blaae af Øine og lyst Haar.
Dommen
Thi kjendes for Ret:
Tiltalte
og Arrestant Gunder Ommundsen Lagestrand bør, som Stiemand,
have sit Liv forbrudt og Cadaveret henlægges på Steile og Hjul. Den 15.
oktober 1824 ble denne dommen forkynt for Gunder Ommundsen
Lagestrand. Steile og hjul var en straffemetode som ble brukt ved grove
forbrytelser, som mord og grovt tyveri. Forbryterens kropp ble knust
med en steile, deretter bundet fast til et hjul som var stilt vannrett
mot en stolpe. Der lå forbryteren til han døde. Etter rettssaken ble
Gunder transportert til Stavanger og satt i fengsel i rådstuen, som den
gang var byens fengsel.
Anken
Saken ble anket til Høyesterett og ble tatt opp den 4. november 1824.
Dommen lød da følgende: Gunder Ommundsen Lagestrand dømmes til
kagstryging og festningsarbeide på livstid. Gunder ble sendt til
Bergenhus Festningsslaveri. Grunnen for at han slapp den stygge steile-
og hjul- dommen var at retten så med formildende øyne på flere ting i
saken.
Punkt A. Det at alle pengene kom til rette.
Punkt B. At han tilstod og angret.
Punkt C. Faktumet at postmannen ikke ble drept.
Punkt D. Tiltaltes gode vandel, vitnene talte godt om hans person.
Punkt E. Svigerfaren la inn et godt ord for ham.
Folk fra Lund må ha vært glad i Gunder, det ble søkt om løslatelse for
han både i 1846 og 1849. I 1851 ble Gunder løslatt fra Bergenhus Festningsslaveri.
I en erklæring fra Den Norske Regjerings Justis og Politi Departement
ble følgende skrevet:
Under 14. august sidstleden har det naadigst behaget Hans Majestet
Kongen at resolvere at Gunder Ommundsen Lagestrand af Bergenhus
Fæstnings Slaveri der for Postrøveri ifølge Høiesteretsdom af 9.
november 1824 og Kongelig Resolution af 11. desember nestefter er
kagstrøgen og hensat til Fæstningsarbeide på Livstid, men med Kongelig
Resolution af 4. August 1851 forundt Opreisning paa Æren skal løslates,
dog saaledes at han, saafremt han inden 3 Aar efter sin Løsladelse
lader sg finde paa de Steder hvor Strafanstalten ere beliggende eller i
de samme steder forsaavidt han ei der er hjemmehørende, igjen bliver at
indsættes i Straffeanstalten.
Gunders videre skjebne
Gunder måtte oppholde seg i Bergensområdet de første tre årene etter
løslatelsen. Etter at de tre årene var gått kom han hjem til Lagestrand
igjen, men der var alle i familien døde. Kona Inger døde tidlig og
begge barna var også døde. Gunder flyttet tilbake til Flatestøl hvor
han hadde bodd som barn. Her livnærte han seg av fiske og drev med
gjeting om sommeren. Bygdeboka fra Lund sier at han døde under fiske.
Hvordan gikk med
postmannen?
Postbonden Mathias fikk god pleie hos verthuseieren Andreas, han kom
omsider hjem og levde i mange år.
I Lunds Kalds Ministralbog fant jeg følgende:
”Udviser at Mand Mathias Eie, 78, Otte og Sytti Aar afgik ved Døden den
1ste Første August 1847-Atten Hundre Syv og Fyrgety, med Tilføielse at
det var hans Person, der i 1824 førte Posten fra Eie til Moi, og i
denne Egenskab Blev anfaldt af Postrøver Gunder Ommundsen Lagestrand.”
Denne artikkelen er skrevet av Mari Anne Næsheim Hall.
2011©Erling
Jensen
|
