På gravlunden ved kirkebygget finner man graven til Elisabeth Edland (1869-1901). Allerede som 16-åring ble hun ansatt som lærerinne ved Vaula skole, men hun ble mest kjent for sine talegaver og hennes virksomhet innen avholdssaken. Sambygdingen Lars Ramndal skildrer henne slik:

"Ingen tala saka slik som ho. Når ho steig fram på talarstolen staut og vakker, som ho var, med strålande talegåver, sprakande vit og lune og med hjartans eld og glo for saka, laut sjølv den kalde tvilaren gje seg. Ho tala dialektfarga klangfull nynorsk. Emne for taler og foredrag tok ho frå ymse kjelder: Bibelen, natura, den gamle nordiske mytologien, eventyrskattane våre, song og bokheim, og ikkje minst frå dei storfelte greske segnene og heimssoga ... Tankane var friske, aktuelle og levande. Men mest hadde det likevel å seia, at det ho sa vart bore fram så kjenslevart og hjartegripande".

Elisabeth Edland døde av blindtarmbetennelse i 1901, midt under en møteserie i Bergen. Hun ble gravlagt under stor deltakelse på