|
|
Egersund kirke
Foto: Erling Jensen
Egersund kirke ble bygd i
1623, antakelig som en typisk vestnorsk tømmerkirke. Kirken er en
hvitmalt korskirke som ligger ved torget i Egersund. Det har stått en
kirke på det samme stedet siden tidlig middelalder. Da den nåværende
kirken ble bygd, rev man den gamle. Opprinnelig var det en liten
langkirke, som etterhvert ble påbygd, først med et påbygg mot sør og
senere et mot nord, slik at det ble en korskirke.
St. Maria kirke
St. Maria kirke ble nevnt i 1292 i et avlatsprivilegium utstedt i Roma
5. februar 1292 av pave Nicolaus IV. Der kalles den Ecclesia beatæ
Mariæ de Eikundarsund. Den var den første kirke i Egersund, og var
sognekirke i Maria kirkesogn. Man tror den sto på samme sted som
Egersund kirke står i dag. Det sto også et kapell her, St. Laurenti
kapell, som ble nevnt i et brev av 5. februar 1308 som Ecclesia beati
Laurentii de Eikundarsund.
Kultsted
Plassen der kirken står, kalles i et gammelt sagn for Heidningholmen,
som antagelig antyder at det kan ha vært et slags kultsted her i
før-kristen tid. Stedet foran kirken, i dag torget, kaltes i eldre tid
for Lahedlå, som betyr oppbygd brygge eller lasteplass. Her var brygge
allerede i vikingtiden, her førte de gamle ferdselsveiene til, og her
lå kongens leidangsbu der skatter og avgifter ble betalt og der
leidangskipet lå.
Ludvig Caspersen Feyling
I 1785 ble kirken ombygd av den tyske kirkebyggeren Ludvig Caspersen
Feyling, som blant annet hevet taket, bygde inngangspartiet mot sør, og
lagde en ny prekestol som ble montert utenpå den gamle. Da den ombygde
kirken sto ferdig i 1788 var det den nest største i Rogaland, med 1160
sitteplasser. Utvendig har kirken siden beholdt Feylings arkitektur.
Kirken skulle rives
Det ble en gang bestemt at kirken skulle rives, og prosessen var kommet
så langt at man fikk arkitekt von Hanno til å tegne den nye kirken som
skulle oppføres. Men Egersund og omliggende herred kunne heldigvis ikke
bli enige om hvem som skulle betale, så den gamle kirken ble stående.
Kjerring-lemmen
Hver benkerad har sin egen dør med innskårne navn. Hver familie hadde
sin benk som de betalte årlig leie for. Kom ikke familiemedlemmene
fulltallige til kirke en søndag, sto benken tom. For ubemidlede våget
ikke å sette seg der. De hørte hjemme på galleriene. Det største
galleriet fikk økenavnet Kjerring-lemmen.
Kongen solgte kirken
Frederik IV var konge av Danmark og Norge i perioden 1699-1730. Kongens
valgspråk var «Herren er min hjelper». Hva han la i dette valgspråket
kan man bare lure på, men uansett så solgte han kirken i 1726 da han
trengte penger. Kirken ble solgt til sorenskriveren og et par andre
formuende Egersunds-borgere.
Døpefatet av tysk opprinnelse
Døpefatet i kirken er av messing. Det har barokke ornamenter fra
1600-tallet og er av tysk opprinnelse. Allerede i 1885 var dekoren så
slitt at den var vanskelig å tyde. Fatet nevnes første gang i
inventarlisten fra 1722. Døpefonten av tre som nå er i bruk, har
innskåret årstallet 1583, men det har vært antydet av fagfolk at det
kan være feil. En fontstol ble arbeidet av Thomas snekker i 1623.
Omkring 1820 ble den gamle døpefonten tatt ut av bruk, og havnet etter
hvert på Dalane Folkemuseum. Ved restaureringen av kirken i 1940 ble
også den restaurert og tatt i bruk igjen.
Reddet i havsnød
I kirken finnes det også en messehakel fra 1721 og en vinkanne av sølv
fra 1734. Vinkannen ble gitt til Egersund kirke av det danske
mannskapet fra skipet Grev Laurvig, som 4. november 1734 ble reddet i
havsnød og ført inn til Egersund. Her ble de liggende vinteren over,
mens skipet ble reparert. Som takk forærte mannskapet vinkannen til
kirken.
Orgelet
De eldste kirkene hadde ikke orgel, på den tiden sang man bare. Orgelet
som nå står i kirken er bygd av Rieger Orgelbau i Østerrike, og ble
innviet i 2002. Orgelbyggerne har klart den vanskelige oppgaven med å
videreføre verdifulle deler av det det gamle orgelet, samtidig som det
fine orgeleksteriøret er pietetsfullt bevart, og føyer seg vakkert inn
i kirkens arkitektur.
Altertavle fra 1607
Altertavlen ble gitt til kirken fra lensherren Jørgen Kaas og hustruen
Mette Banner. Den ble skåret av Thomas Christoffersen Snekker fra
Stavanger, og har en karakteristisk renessanse-utforming. Den ble
dekorert og signert av den tyske kirkemaleren Peter Reimers i 1607.
Reimers var bosatt i Stavanger. Dette er hans eldste kjente sakrale
arbeid. Altertavlen ble altså flyttet til den nye, eller snarere sterkt
ombygde kirken.
Thomas Snekker
Thomas Christoffersen best kjent som Thomas Snekker var en snekker som
var sentral i Stavangerrenessansen. Han tok borgerskap i Stavanger
omkring 1602, og døde omkring 1640. Han jobbet ut fra Stavanger, men
arbeidet langs hele Sør-Vestlandet. Thomas Snekker var en elev av den
kjente kunstneren Gottfried Hendtzschel. Thomas og broren Lauritz fikk
begge tilnavnet Snekker på grunn
av sitt yrke som snekkere. De laget flere altertavler og annen
kirkeutsmykning, blant annet altertavlen i Røldal stavkirke og Vikedal
kirke i Ryfylke. De bygde også prekestolen i Jelsa kirke.
2010©Erling
Jensen
|
|
