Høylandsprestene

Mari Anne Næsheim Hall
Forfatter og historiker. Hun skriver for bl.a. Nordisk Kriminalkrønike.
Mari Anne er også leder av Lura historielag. Hun er ansatt i helseetaten i Stavanger kommune.

Høylandsprestene

Et kulturbilde fra 1600- og 1700-tallet samt litt trolldomskunster.

Vi kjenner lite til prestene før reformasjonen. Som vi vet var Høylandskallet lenge delt i to, med en kirke på Soma og en på Høyland. Går vi langt tilbake til ca. år 600, så hadde Soma egen prest. Den mest kjente er Tore Aslakson fra rundt år 1300 som var fra Høyland. På samme tidspunkt fantes også Eirik, Guunar Toreson og Sigurd. Eirik ble mye nevnt i årene 1298-1299 i en tvist mellom Eirik og bispen Arne i Stavanger. Uenigheten gjaldt retten til å få skatt fra Finnøykirken. Eirik fikk bispen mot seg og måtte tåle mye fra ham. Uten lov og dom ble Eirik avsatt og Ivar Steinfridsson ble prest i stedet. Det er Diplomatarium Norvegicum som er kildene gjennom de gamle brevene, men disse gir oss liten informasjon om personene selv og forholdene i bygda på den tiden.

1536
På skolen lærte vi om reformasjonen og at den ble innført i 1536. Reformasjonen var mest bare på papiret i begynnelsen, det gikk lang tid før den vokste seg inn i folkehjertene. Dette nye trengte tid til å gro, lang tid. Første evangeliske prest i Høyland ble Gjert Mikkelson, vi vet lite om ham, bare at han var prest fra 1557 til 1570 og at han var gift med Malena Svendsdatter fra Bergen. Da han døde ble kona som skikk var gift med den neste presten, Peder Jensson. Det henger et bilde i Høylandskirken av Malena og Peder. I løpet av hans Peder Jensson`s prestetid sendte Kong Fredrik ut sitt kjente skrift mot trollmenn og trollkjerringer.

Snare Skjelbreid, en trollmann
En mann fra Skjelbreid i Høyland ble anklaget for trolldom. Navnet hans var Snare. Domkapitlet sendte bud etter ham i mars 1581 for å få ham til å forklare hva han holdt på med. Snares barnelærdom stod det dårlig til med fant de vise menn i Stavanger ut. Men han kunne mye annet rart, og han måtte vedgå at han var kunnskapsrik i trolldomskunsten. Det gikk bedre med Snare enn med mange andre som ble innkalt, han lovet bot og bedring. Snare lovet dyrt og hellig at han ikke skulle drive med trolldom mer, og skrifte i kirken slik at alle så det. Og med dette fikk han gå. Høylandspresten hadde ikke vært tilstede på møtet hvor de dømte Snare, og han måtte senere møte hos Domkapitlet og bekrefte at han ikke kjente noe til Snares virksomhet.

Berit, ei trollkvinne fra Sandnes
Noe etternavn har jeg ikke på henne, vet bare at hun var gift med en Kjetel, og levde i Gann-området.
Berit ble arrestert av lensmannen i 1648, og grunnen var at hun for rundt Sandnes-området med signing, maning og anna «jykl”, altså trolldomskunster. Olav Gjesteland hadde sendt bud etter henne 14 dager før jul i 1547, da han var svært plaget av sykdom og trengte hjelp. Berit kom til huset hans og bodde der i tre netter. Og hun gjorde det beste hun kunne for at han skulle bli bedre. For denne jobben fikk hun av Olav to store stykker smør. Olav hadde fortalt Berit om to drømmer han hadde hatt i det siste. Første natten drømte han at han brente tjære i stuen. Neste natt drømte han at det kom to brune troll til ham, og en stor svart hund. Tredje natt drømte han den samme trolldrømmen igjen. Berit tydet drømmene til Olav, han hadde gravd en helle eller en haug og ut av den kom et troll, et brekketroll, det andre trollet kom ut av elven, og hette en fossegrim. Men hva den svarte hunden skulle være for noe kunne hun ikke si.

Berits behandling besto av å skjære negler på hender og føttene til Olav. Håret på hodet ble klipt av. Negler og hår ble brent til pulver og Olav fikk pulveret til å drikke. Berit leste trolldomsvers over salt og fett, og smurte det over hele kroppen til Olav. Berit stakk en kniv under den ene fingeren sin slik at det rant blod, dette blodet smørte hun over de steder hvor Olav hadde vondt. Dette skulle drive sykdommen vekk. Når hun smurte begynte hun ovenfra og fortsatte nedover kroppen. På den måten drev hun det vonde ut og ned i tåa.

Peder Jansson var gift med enken etter sin forgjenger Gjert Mikkelson. Hennes far var borger i Bergen og født på Hognestad. Men på et vis har han satt dype spor etter seg, med stor ætterslekt i Høyland.

Neste prest ble Christen Palleson Trane, som er den som har vært prest lengst, i nesten 50 år. Han har også en stor etterslekt. Kjeld Hansson fra Nykøbing tok over etter Christen som var gift med datter til borgermesteren i Stavanger. Også han måtte være vitne i en trolldomssak fra 1662. Trau-Astri skulle har brukt trolldom i skolen, og ”forført mange disipler i deres umyndighet» som det står i rettsprotokollen. Presten vitnet følgende: ”mig blev vist to små trollbøker, skrevne med selsomme figurer, at jeg intet skal tale om den tredje, som jeg ikke selv så, men en troverdig person sa mig, at der I spøgeri». Og på grunnlag av dette, ble stakkars Astri dømt og brent på bålet.

De siste årene var Kjeld sykelig og fikk seg en kapellan som også ble svigersønn og ny prest. Det var Hans Jensson Euromontanus. Denne presten fikk Høyland liten glede av. Han var en ond mann og lå mye i krangel med folk. I 1685 ble presten Hans innstevnet for retten, og måtte avbede sin forseelse. Presten hadde vist Asbjørn Todnem bort fra sakramentet og måtte gi ham 18 riksdaler til oppreisning. Fire år senere ble han innstevnet igjen, denne gang for å ha slått en kvinne. Senere stevnet presten i Hå, Erik Leganger, ham for retten. Presten Hans hadde hindret Erik i visitas og han var grov i munnen mot presten og bispen. Endelig ble det slutt på nåden og presten Hans mistet prestekallet sitt. Men Hans var en stabukk av de sjeldne, og nektet å gå fra embetet sitt. Kirkedøren ble stengt for ham, men luringen fikk den åpnet og holdt gudstjeneste og kom med sterke trusler mot dem som ville stoppe ham. Bispen sendte brev til kongen, og presten Hans ble ført til Kristiansand.

Neste prest Jonas Theopill Schanche ble en god mann. Han ble født på Høyland prestegård, hvor hans far Theopilius Jonsson Schanche var kapellan hos sin svigerfar Christer Trane. Han var lærer i en skole i 13 år før han ble kapellan, så hjelpeprest i Kleppe.

En Tordenskjold i Høyland
Den 5. august 1792 prekte Knud Wessel Brown i Høylandskirken for første gang. Han ble født i Stjørdalen, og hans far var søstersønn til selveste Tordenskjold. Knud hadde vært skipsprest i noen år og prest i Kvikne før han kom til disse kanter. Her var han prest fram til 1826. Knud var i mot den evangelske-kristelige salmeboka som biskop Hansen hadde arbeidet så mye for. I Gjesdal var det snakk om å ta den boka i bruk, og da det kom presten for øret reiste han opp dit og holdt en tordenpreken for gjesdalbuen. Han kalte salmeboka for en røyk som var kommet fra helvetes avgrunn. Etter denne visitten ble salmeboka aldri mer nevnt i Gjesdal.

1 1826 var Knud på reise til Sola for å døpe barnet til presten. På turen fra Høyland til Sola ble han syk. Han skjønte etter hvert at han ikke ville bli frisk igjen og søkte derfor avskjed. Han bygde seg et lite hus på Austrått, og kalte det lille huset for Zoar. Her bodde han fram til 1837, da han døde 85 år gammel. Knud var for øvrig den eneste presten i Høyland som var ugift.